Investeringsporteføljen 30. April

Porteføljen har vokst med hele 8.132 kr siden forrige oppdatering for en måneds tid. Hvorav 1.000 kr var månedlig sparing. Porteføljen er nå på 162.300 kr. Jeg har tatt noen strategiske beslutninger om å diversifisere enda mer og har derfor valgt å endre litt på investeringsporteføljen. Mine enkeltaksjer har gått veldig mye opp de siste månedene og jeg velger derfor å ta gevinst/tap ved å selge de.

Apple ble solgt på 105 USD/aksjen på onsdagen før resultatsfremleggelsen. Gått omtrent i null på Aapl. Tsla ble solgt samme dag på 252 USD/aksjen omtrent midt på dagen. Satt igjen med en gevinst på 11%. NHY ble solgt på 34,40 kr/aksjen 10% gevinst. DNO ble solgt på 8.13 kr/aksjen, 10% tap. Dno steg litt de to siste dagene forrige uke, og hadde jeg ventet litt med å selge, hadde jeg gått omtrent i null.

Men man kan ikke være etterpåklok i aksjemarkedet. Man må lære seg å ta en beslutning, der og da. Lær deg å ta gevinst om du har oppnådd den avkastningen du ønsket deg. Men enda viktigere; du må lære deg å ta tapet om det ikke går din vei. Aksjemarkedet bryr seg ikke om hvilken kurs du kjøpte aksjene på. Det går an å håpe at det skal snu, men på lang sikt, så er det ikke håp som kommer til å sørge for at du tjener penger i aksjemarkedet. Det er gode beslutninger på gevinst og tapssiden. Jeg ser ikke på det som et nederlag å selge med tap. Vi tar alle feil beslutninger, i det virkelige livet så vel som i aksjemarkedet. Det som er fint med å ta feil i aksjemarkedet, er at det koster veldig lite å ombestemme seg. Investerer du i en utleiebolig derimot og det viser seg at dette var en dårlig investering, koster det mye mer å skulle selge.

Etter å ha lest bøkene; Common sense on mutual funds, Money master the game og hørt David Swensen og Warren Buffet forelese om hvorfor indeksfond er den beste måten for en investor å plassere pengene sine, har jeg valgt å allokere hele min investeringsportefølje til nettopp indeksfond. I går kjøpte jeg indeksfond for 150.000 kr. Det indeksfondet jeg har plassert pengene mine i er:

KLP Aksjeverden Indeks

  • Fondets referanseindeks er MSCI All Country World Index, det vil si at det har som mål å gi en avkastning som er tilnærmet lik verdens aksjemarkeders avkastning.
  • Fondet har veldig lave fovaltningskostnader, 0,3% årlig. Kjøp/Salg er gratis, da dette gjøres gjennom Nordnet.
  • Fondet er vektet med tanke på å representere den virkelige markedsverdien som de ulike landene i verden utgjør av verdens kapitalmarked. 52% USA, 8% Japan, 6% Storbritannia, 4% Sveits, 3% Frankrike.
  • Av norske selskaper i fondet, er det Statoil som er det største. Tror du Statoil utgjør en stor del av verdens kapitalmarked? Det gjør de ikke. Mange i Norge ser nok på Statoil som et stort selskap, men sett i sammenheng med verdens største selskaper, er Statoil bare en smågutt. Statoil utgjør 0,06% av fondet. Det vil si at av de 150.000 kronene jeg har plassert i fondet, er Statoils andel målt i kroner, bare 90. Apple derimot som er fondets største plassering, utgjør 1,7%, altså 2550 kr
  • Fondet er ikke valutasikret. Det vil si at avkastningen min, avhenger også av hvordan den Norske kronen utvikler seg i forhold til de andre valutaene som plasseringene er gjort i. Jeg ser ikke på det å sikre valutaen som noe poeng, da dagens valutakurs er markedets beste estimat på det som er den riktige kursen. Over tid gjennom kontinuerlig månedlig sparing på forskjellige tidspunkt, får ikke valutaen noe spesiell innvirkning på min langsiktige avkastning. Derfor ønsker jeg ikke valutasikring. Valutasikring er en forsikring, som har en kostnad. Denne kostnaden ønsker jeg ikke å ta. Ser du for deg at kronen skal styrkes vesentlig, kan det være greit å ha en valutasikring. Men da tar du et veddemål mot markedet. Den eneste risikoen jeg ønsker å ta, er markedsrisikoen. Begynner jeg å spekulere i om valutaen skal den ene eller andre retningen, tar jeg også en valutarisiko.
  • Det globale aksjemarkedet er ikke spesielt dyrt sett på forventet P/E, på omtrent 15.
  • Planen fremover blir å fortsette månedlig sparing inn i KLP Aksjeverden med omtrent 3.000 kr/mnd.
  • Jeg har blitt tilbudt en ekstrajobb på Universitetet som studentassistent, noe som bringer inn ekstra inntekter. Derfor kommer jeg til å øke den månedlige sparingen ytterligere, når jeg inntrer i den stillingen.

Ha en fin dag!

Mvh

Pengefrihet

 

Disclaimer: Dette er på ingen måte å se på som tips til hvordan din portefølje skal se ut. Min portefølje er basert på min egen strategi, min tidshorisont og min toleranse for risiko.

2 thoughts on “Investeringsporteføljen 30. April”

  1. Hvordan landet du på KLP Aksjeverden Indeks i stedet for for eksempel DNB Global Index? Regner med at de fondene er såpass like at det er hipp som happ, egentlig. Vurderte du forresten ETF-er som et alternativ?

    1. Hei Assi 🙂

      Jeg valgte KLP AksjeVerden indeks da jeg ønsket å ha en total eksponering mot verdens kapitalmarked. Som du nevner, så har de to fondene mange likhetstrekk. De har omtrent like lave årlige kostnader; 0,31% DNB vs 0,30% KLP. Ingen av de er valutasikret. Selskapene i fondene er large cap, altså store selskaper med høy markedsverdi. Det som derimot skiller DNB Global indeks fra KLP AksjeVerden, er at DNB Global indeks kun består av selskaper i utviklede land (USA, Japan og Storbrittania) Mens KLP AksjeVerden også består av selskaper med tilholdssted i fremvoksende økonomier, (India, Kina og Sør Korea).

      Fordelingen innad mellom utviklede og fremvoksende land i KLP AksjeVerden er i henhold til den vekten de ulike landene utgjør av verdens kapitalmarked. I dag er dette 90% utviklede og 10% fremvoksende. Ved å eie KLP AksjeVerden, får du dermed en mer “riktig” eksponering mot verdens kapitalmarked ettersom du ikke ekskluderer selskaper i visse land.

      Et lite eksempel: Samsung er et selskap med tilholdssted i Sør-Korea. Eier du DNB Global indeks, så har du ikke Samsung i porteføljen din. Allikevel er det et selskap som har en markedsverdi som er høyere enn for eksempel Toyota (som er den 30. største plasseringen i DNB Global Indeks). Du bytter altså ut det å eie Samsung med andre mindre selskaper. Da er ikke kapitalen din spredt utover “hele” markedet.

      Jeg ønsker ikke å utelukke fremvoksende økonomier fra min portefølje. For alt jeg vet, så kan det hende at de fremvoksende økonomiene utgjør en større del av verdensøkonomien i fremtiden enn i dag. Ekskluderer du fremvoksende økonomier, så tar du egentlig et bet mot markedet.

      Når jeg tok valget om å endre på investeringsporteføljen min, vurderte jeg nøye ETF-er som alternativ! Da hovedsakelig Vanguards VT (en ETF med omtrent alle verdens børsnoterte selskaper, litt over 7000 selskaper). Denne ETF-en har forvaltningshonorar på lave 0,14%. VT betaler løpende utbytte, så dersom jeg skulle ha gått for å plassere pengene mine der, så måtte jeg ha hatt den på en fondskonto/Zerokonto (utsatt skatt på utbytte), for så å reinvestert dette samtidig med den månedlige/kvartalsvise sparingen. Hadde jeg valgt å investere på denne måten, ville jeg ha gått glipp av det årlige skjermingsfradraget (som reduserer den skatten jeg må betale på gevinsten en gang i framtiden).

      Jeg regnet litt på det i excel og kom fram til at det ble dyrere totalt sett å eie ETF-en. Kurtasjekostnadene ble for høye og bortfallet av skjermingsfradraget talte for at valget falt på KLP AksjeVerden på en vanlig Aksjekonto.

      Det ble et litt langt svar, men håper du forstod litt bedre valget mitt, Assi 🙂

      Ha en fin helg videre!

      Mvh Pengefrihet

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *