Pengefrihet

Pengefrihet vil si at man selv kan velge hvilke betalingsmidler man bruker og at ulike betalingsmidler ikke blir diskriminert gjennom lover og regler. Pengefrihet er viktig for å få slutt på stadig økende forskjeller mellom fattige, middelklassen og de rike.

Pengesystemet vi benytter i Norge, fiat-penger, gir de som har mye fra før store fordeler. De som allerede sitter på verdier i eiendom eller aksjer får lettere tilgang på lån og med gunstigere betingelser. Når et lån blir gitt av en bank skapes det nye penger ut av intet. (Ja, dette er faktisk riktig. Svært få er klar over dette.) De nye pengene blir ofte brukt til å kjøpe opp enda mer eiendom eller aksjer. Eiendommene og aksjene blir kjøpt til gamle priser før de nye pengene begynner å sirkulere. Når pengene etter hvert sprer seg rundt skaper de inflasjon og presser opp prisene i eiendoms- og aksjemarkedet. Men også prisene på andre varer og tjenester stiger på grunn av den økte pengemengden som nå sirkulerer i samfunnet. Denne prisstigningen gjør at alle lån, sparepenger og lønninger blir mindre verdt. Det hele har en omfordelende effekt. Verdi overføres fra de uten lån til de med lån og de som ikke får tilgang på de gunstige lånene blir fattigere. Denne omfordelingen kalles Cantillon-effekten.

Et godt eksempel på alt dette er når Norges Bank satte ned styringsrenta til 0 prosent under koronapandemien (2020-2021). Det førte til at det ble tatt opp nye lån i et stort tempo. Pengemengden norske kroner økte på to år, fra januar 2020 til januar 2022, med over 25%. Prisene på eiendom steg kraftig. Indeksen på Oslo Børs det samme. Etter hvert spredde de nye pengene seg rundt i samfunnet og presset opp prisene på alt av varer og tjenester. Vi fikk høy inflasjon (selv om Norges Bank tilsynelatende ikke skjønner sammenhengen mellom økt pengemengde og inflasjon). Nesten alle, unntatt de som fikk tilgang på de gunstige lånene for å kjøpe opp flere eiendeler før prisene steg, ble fattigere.

Denne effekten er ikke noe vi bare ser i spesielle tilfeller som under pandemien. Dette skjer hele tiden, bare ikke i like stor grad. Utslagene, og forskjellene mellom fattige, middelklassen og de rike, blir uansett enorme over tid. For å få slutt på dette må et hvert individ få mulighet til å velge bort fiat-penger og inflasjonspolitikk. Friheten til å velge et annet betalingsmiddel tvinger også sentralbanken til å føre en fornuftig pengepolitikk.

«JA TIL PENGEFRIHET» ER EN IDEELL ORGANISASJON SOM ARBEIDER FOR PENGEFRIHET I NORGE

For å få til pengefrihet ønsker vi oss følgende endringer:

Fjerne MVA på investeringsprodukter av gull, sølv og andre edle metaller

Merverdiavgift på kjøp av gull, sølv og andre edle metaller er et stort hinder for å benytte disse som penger i Norge. Ønsker man å oppbevare større verdier i edle metaller bør det være mulig å kjøpe barrer og andre investeringsprodukter uten merverdiavgift. Det er fritak for mynter i dag, men kostnaden ved å kjøpe mynter kan bli høy i forhold til metallverdien.

Fjerne gevinstbeskatning på gull, sølv og kryptovaluta (fungible tokens som Bitcoin og Ethereum)

Skal ulike betalingsmidler konkurrere fritt med hverandre er det viktig at ikke alternative penger belastes med skatt på "gevinst" som ofte bare har oppstått på grunn av inflasjon i norske kroner. Vi ønsker derfor at gull, sølv, kryptovaluta (fungible tokens som Bitcoin og Ethereum) og fond som investerer i disse aktiva fritas fra gevinstbeskatning.

Fjerne formueskatt på gull, sølv og kryptovaluta (fungible tokens som Bitcoin og Ethereum)

For et samfunn er det viktig at penger har en stabil verdi over tid. For det enkelte individ er det viktig å kunne lagre verdi til senere uten å måtte gjøre dette gjennom investeringer med ulik grad av risiko. Lagring av verdi fungerer dårlig når man hvert år må gi fra seg litt av sparingen sin til staten. Formueskatt tvinger oss derfor til å spare i aksjer og eiendom, som har risiko men som gir avkastning, i stedet for i sunne penger. Dette fører igjen til at prisene på aksjer og eiendom blir unormalt høye og det blir vanskeligere å få kjøpt sin egen bolig. I et samfunn med pengefrihet trenger man ikke formueskatt for å unngå de økte forskjellene som skyldes fiat-penger og inflasjonspolitikk.

ANBEFALT LITERATUR

Vi anbefaler følgende bøker for å lære mer om problemene med dagens pengesystem og konsekvensene av dette:

Fraudcoin - 1000 år med inflasjon som politikk

Hvem er det egentlig som har skylden for at pengene våre bare blir mindre og mindre verdt? Hva er hyperinflasjon, og hvorfor snakker så mange nå om «krypto», «Bitcoin», sølv og gull? Hvilken rolle spiller bankene og gjeldsveksten, og hva i all verden er «fiatpenger»?

Ved hjelp av engasjerende historiefortelling får leserne svar på alle spørsmålene som de har hatt om inflasjon.

Boken tar oss med tilbake til år 1050, dvs. til slutten av vikingtiden. Da drepte Kong Harald Hardråde trønderhøvdingen Einar Tambarskjelve og etablerte myntverk i Nidaros og på Hamar. Han bestemte også at alle som ikke aksepterte hans mynter kunne dømmes til døden. Forfatteren sporer deretter utviklingen av pengepolitikken nasjonalt og internasjonalt frem til i dag. Underveis blir vi godt kjent med økonomene som kranglet om hvorvidt inflasjon var bra eller ikke.

Kapitlet «Pengenes reise» lar leseren få følge med på det som skjer når nye penger oppstår «fra intet», og de begynner å sirkulere gjennom samfunnet. Forfatteren viser hvordan en stadig økning i pengemengden omfordeler verdier i stor skala, mens folket lar seg avlede av det som økonomene kaller «pengeillusjonen».

Boken avsluttes med en diskusjon om hva vi kan gjøre for å vinne tilbake retten til å velge våre egne penger, slik det var før Harald Hardråde innførte inflasjon som politikk i Norge.

Broken Money

There are over 160 different currencies in the world, each with a local monopoly over its own jurisdiction. But aside from the top handful of them, most currencies rapidly devalue over time and have little acceptance outside of their own borders. With various cross-border frictions, bottlenecks, and currency conversions, the global financial system is practically a barter system in this regard. Being born in the “wrong” country makes saving money harder than it needs to be. While the steady increase in energy production and the proliferation of electronics have improved human well-being over time, the global financial system hasn’t kept up and continues to be a drag on economic productivity. This is especially true in developing countries but is also becoming apparent in the developed world, as debts and deficits grow without constraint, and countries around the world deal with waves of inflation and bank failures.

How did we get here? Why isn’t our money better than this in the 21st century?

Politics can affect things temporarily and locally, but technology is what drives things forward permanently and globally. From shells to gold, from papyrus bills of exchange to central banks, and from the invention of the telegraph to the creation of Bitcoin, this is just as true for money as it is for anything else.

In Broken Money, Lyn Alden explores the evolution of money through the lens of technology, and dives into the deep questions to see where money came from, where money is going, and what money is at its foundation.

Ja til Pengefrihet
pengefrihet@pengefrihet.no
Org.nr. 932 190 087

Made with by ThemeWagon